Tannfylling hos erfarne tannleger i Oslo sentrum

Hvis tannen har blitt angrepet av karies oppstår det etter hvert et hull. Om hullet blir av en viss størrelse legger vi inn en fylling for å beskytte tannen.

Et hull kan bli så stort at det svekker tannen. Da bør du få lagt inn en fylling. Fyllingen gjenskaper tannens form og funksjon i tillegg til å hindre at hullet blir enda større.

Amalgam var lenge det vanligste fyllmaterialet, men i 2008 ble amalgam forbudt i Norge. Årsaken var både miljøhensyn og mulige helseskader som følge av kvikksølvet i amalgamet.

I dag kan vi velge mellom flere typer fyllinger. De vanligste er:

• Plast og komposittfylling
• Glassionomer
• Porselensfylling
• Gullfylling

 

Usynlig fylling

Kompositt er den vanligste fyllingen. Det tannfargede plastmateriale inneholder små porselenskorn som gjør at plastens egenskaper blir bedre. I tillegg gir det økt slitestyrke. Siden porselenet finnes i mange fargevarianter finner vi en fargenyanse som ligger svært nær din naturlige tannfarge. Det betyr at fyllingen knapt blir synlig.

Hvilken fylling er best?

Glassionomer er en type sement som inneholder noe fluor som beskytter mot nye hull. Siden det ikke er like sterkt som de fleste andre fyllinger brukes den vanligvis i små hull der det utsettes for lite slitasje og trykk.

Porselensfyllinger brukes ofte der det er større skader på tennene slik at en plastfylling ikke er like gunstig. Porselensfyllingen lages av en tanntekniker og festes på tannen med sement som er plastbasert.

Gullfyllinger er ikke så vanlig i våre dager, men det brukes fortsatt. En gullfylling er svært holdbar. Fyllingen støpes av en tanntekniker og deretter limes den på tannen ved hjelp av sement. Siden gull er både seigt og smidig er det spesielt gunstig fylling hvis du gnisser tenner.

Mistet fylling?

Det hender at fyllingen løsner og faller ut. Det kan gi skarpe kanter og ising i tennene, spesielt ved temperaturforandringer (varm/kald mat og drikke) og ved tygging. Resultatet kan bli at du må få en rotfylling (link til vår side om rotfylling) på grunn av betennelse i nerven.

Hvis du har mistet en fylling er det viktig at du kontakter oss (link til kontakt) så raskt som mulig, så du kan unngå betennelse og rotfylling.

Smerter og tannverk etter fylling

Når du har fått en fylling skal det ikke gjøre vondt i etterkant. Hvis det likevel er vondt å tygge eller du har tannverk etter at du har fått en tannfylling må du kontakte oss så raskt som mulig. Smertene kan skyldes at nervene ligger høyere i tannen en det som er vanlig eller at fyllingen er spesielt dyp.

Slik unngår du tannfylling

Det beste du kan gjøre for å unngå fyllinger er å redusere faren for hull i tennene. God munnhygiene betyr blant annet at du må  

• pusse tennene nøye morgen og kveld
• bruke tanntråd, tannpirker eller mellombørste hver dag
• bruke en god tannbørste
• børste tennene riktig
• eventuelt bruke en munnskyllevæske som inneholder fluor

 

Støtte ved tannfylling

Alle barn i Norge får gratis tannbehandling av det offentlige. Voksne må i utgangspunktet betale selv, men det finnes unntak. Det er tannlegen eller tannpleieren som vurderer om du kommer innunder noen av unntakene og dermed har krav på støtte fra Helfo.

Her kan du se hvem som har rett til stønad ved tannbehandling.

Midlertidig fylling

Noen ganger legger vi en midlertidig fylling, for eksempel ved rotfylling. Det er fordi behandlingen tar noen dager, og fyllingen beskytter tannen i behandlingsperioden. En midlertidig fylling sitter ikke like godt som en permanent, derfor hender det at den faller ut. Da er det viktig at du kontakter oss (link til kontakt) så vi kan sette inn en ny midlertidig fylling. Det er kjapt gjort, bare noen minutter så er den på plass!

Har du spørsmål om tannfylling?
Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat!